Si: «Det er blitt åpenbart meg at en flokk dsjinner gav øre, og sa: ’Vi har visselig hørt en bemerkelsesverdig forkynnelse (Koran),

som leder til rettsindighet! Vi tror på den, og vi vil ikke gi Herren medguder.

Og Han – opphøyet er Herrens majestet – har ikke lagt seg til hustru eller barn.

De forstandssvake blant oss uttalte om Gud noe hinsides alt,

og vi mente at menneske eller dsjinn aldri ville si en løgn om Gud.

Men det var noen blant menneskene som søkte sammen med noen av dsjinnene, og forøket deres dårlighet,

og mente, som også dere mente, at Gud ville aldri gjenoppvekke noen.

Vi søkte over himmelen, men fant den fylt av strenge voktere og ildflammer.

Vi pleide å ta plass her og der for å lytte, men den som nå lytter, finner en ildflamme som lurer på ham.

Vi vet ikke om ondt er tiltenkt dem på jorden, eller om Herren har tiltenkt dem det som er godt.

Visselig er det blant oss rettskafne, og slike som ikke er det. Vi følger forskjellige veier.

Vi mente at vi aldri kunne sette Gud ut av spill på jorden, og heller ikke forpurre Ham ved flukt.

Da vi fikk høre ledelsen, trodde vi på den, og den som tror på Herren, han frykter ikke smålighet eller urett.

Noen av oss har gitt seg Gud i vold, og noen følger det de selv mener er rett: De som har gitt seg Gud i vold, disse har søkt det rette.

Men de som følger egne veier, de blir brensel for helvete.’»

«Om de holdt seg på rett vei, ville Vi gi dem rikelig vann å drikke.

for derved å sette dem på prøve. Og den som snur seg bort fra Herrens formaning, sender Han til en svær straff.

Bedestedene tilhører Gud, så påkall ingen ved siden av Gud.

Da Guds tjener stod opp for å påkalle Ham, var de tett omkring ham.»

Si: «Jeg påkaller kun Herren, og setter ingen ved Hans side.»

Si: «Jeg formår ikke å gjøre dere ondt eller godt.»

Si: «Ingen kan beskytte meg mot Gud, og jeg finner ingen tilflukt utenom Ham.

Meg påligger kun formidling fra Gud og Hans budskap. Den som ikke adlyder Gud og Hans sendebud, har i vente helvetes ild, og der skal de være og bli for alltid.

Når de så endelig får se det som var stilt dem i utsikt, da vil de få vite hvem som står svakest med hensyn til hjelpere, og tallmessig.»

Si: «Jeg vet ikke om det som er stilt dere i utsikt er nær, eller om Herren vil gi det utsettelse.

Han kjenner det skjulte, og Han gjør ingen kjent med Sitt skjulte,

unntatt et sendebud Han har velbehag i. Og han ferdes med vakt, foran og bak seg,

så Han kan vite at de har levert Herrens budskap. Han omfatter alt som hos dem er, og opptegner alt nøyaktig.»