Når solen formørkes,

når stjernene fordunkles,

når fjellene settes i bevegelse,

når kameler som skal føde forsømmes,

når villdyrene flokker seg,

når havene syder,

når sjelene forenes med kroppene,

når småpiker som ble levende begravd spørres,

for hvilken synd de ble drept,

når skriftrullene (regnskapsbøkene) åpnes,

når himmelen flås vekk,

når det fyres opp i helvete,

når paradiset bringes nær,

da skal enhver få vite hva han har prestert.

Jeg sverger ved planetene,

de vandrende og forsvinnende stjerner,

ved natten, når den mørkner,

ved morgenen, når den trekker pusten:

Dette er sannelig ord fra en nobel utsending,

med stor makt hos tronens Herre,

fast, adlydt og trofast.

Deres bysbarn er aldeles ikke besatt!

Han har virkelig sett ham ved den klare horisont!

Han var ikke tilbakeholden når det gjelder det skjulte!

Det var ikke en forkastet satans ord!

Hvor vil dere da ta veien?

Dette er intet annet enn en formaning for all verden,

for den av dere som vil holde rett kurs.

Men dere vil ikke, med mindre Gud, all verdens Herre, vil.